| Author |
Message |
|
|
Der er ikke kommet noen mail her - har du fått adressen helt riktig?
beo@losmail.no
|
 |
|
|
Du kommer helt sikkert til å få stor glede av den! Det er en festlig bil, på alle måter.......
Etter å ha hatt en slik i 10 år (den er solgt nå) har jeg fått en del erfaring, så dersom du etter hvert støter på noe "elendighet" kan det være jeg kan hjelpe med råd - i alle fall med sympati. Send meg eventuelt en mail direkte på beo@losmail.no
|
 |
|
|
Dette var et vanskelig spørsmål!
Ifølge Reynolds ble 1961 ID levert i tre gråfarger:
- Marron Glace AC 143 (1959-61)
- Gris Mouette AC 146 (kun 1961)
- Gris Typhoon AC 147 (kun 1961)
Kanskje du kan finne ut noe ved hjelp av farvekodene?
Det nærmeste jeg kan komme er at jeg vet at 2 CV fra midten av 60-årene ble levert i AC 147 (Typhoon) og den kan jeg levende se for meg. Den ligner på fargen på din dør, men det er ikke godt å si.......
Forsøk en farvehandler med lakkodene! Lykke til!!
|
 |
|
|
Siden jeg selv oppfordrer andre til å fortelle om historien bak deres biler, vil jeg gjerne si litt om min B 11.
I likhet med de fleste andre bilfabrikker i Europa, innstilte Citroën etter hvert personbilproduksjonen ved krigsutbruddet høsten 1939. Men våren 1941 ble man tvunget til å produsere et parti biler til Deutsche Wehrmacht til krigsformål. Det ble produsert 1.500 biler (i tillegg til at det sies at det ble produsert ca. 500 biler til den franske motstandsbevegelsen (Maquis'en) uten chassisnummer.
Min bil ble produsert i oktober 1941 og ble sendt med skip til Narvik i Nord-Norge hvor den ble tatt i bruk våren 1942. Etter krigens slutt ble den, i likhet med tyskernes øvrige biler og annet utstyr, tatt hånd om av det offentlige kontoret "Direktoratet for fiendtlig eiendom" og ble solgt til en norsk politimann i Narvik.
I 1950 ble den solgt videre til Oslo og senere til Skien i Telemark. I 1964 ble den strøket av bilregisteret og ble igjen registrert (ferdig restaurert) i 1985.
Takket være en tidligere eier med historisk interesse foreligger det kopier av vognkort etc. helt tilbake til 1945.
Bilen er ikke lenger i mitt eie. Det er grenser for hvor mange man kan ha! Men jeg savner den av og til...............
|
 |
|
|
|
Kan du ikke fortelle litt om "Gråen"'s historie så langt du kjenner den?
|
 |
|
|
For gammel for lengre turer, ja!
Nå er det klart at den generelle tilstand er et av poengene her, men også det at marsjhastigheten blir relativt lav, særlig i bakkete terreng hvor en må ned i 2. gir. På langturer i følge med andre biler, blir man reneste bremseklossen!
For min del syntes jeg derfor at en tur på 300 km. var mer enn nok på en dag. Kan være du også vil synes det når du har forsøkt.....
|
 |
|
|
Den første veteranbil jeg kjøpte var en Citroën B 11 Légère 1941 modell. Det var en deilig bil, men litt for "gammel" for meg - spesielt til lengre turer. Dette bildet er tatt i 2002 under et veteranbilløp i Grimstad (Norge).
Dermed ble det til at jeg kjøpte en langtursveteran, og det ble noe helt annet og tysk - en Opel Rekord - fordi den burde tages vare på - en eier fra 1967 til 2001, knapt kjørt 100.000 km., 100 % original og ikke i behov av noen form for renovering. Dette bildet er tatt i 2002 hjemme foran min garasje i Kristiansand (Norge).
Men man skulle jo også ha noe å skru på, så dermed ble det plass for en eldre engelskmann - 1953 Rover 75 som hadde stått lagret i 25 år. Den står fortsatt lagret...... (For ordens skyld opplyser jeg at den andre bil på bildet, altså trekkvognen, er lånt. Japanske blikkbokser holder vi oss langt unna!) Dette bildet er tatt våren 2004 da bilen ble hentet fra sitt daværende oppholdssted i Søgne (Norge).
Men så dukket da drømmen opp - den er fra 1967 og kom til vårt hjem i februar i år. Det er en ID 19 med en del ekstrautstyr, blant annet skinnseter og de fine fjernlysene. Den ble kjøpt ny i Norge, og er altså ikke bruktimportert fra Frankrike. Dessverre er takfarven uoriginal - den skal være sølvgrå eller hvit - og en av de fargene skal den få etter hvert! Dette bildet er tatt like ved mitt hjem i Kristiansand (Norge) i mai 2006.
Og til hverdags - og på ferier - kjører vi selvsagt litt nyere modell, denne er fra 2005 og er den 15. Citroën i familien i ubrutt rekkefølge siden 1973. Og dette bildet er fra Tyskland - fra Moseldalen i august 2005.
|
 |
|
|
|
På min C5 II HDI 1,6 er det oppgitt at tannremmen skal skiftes etter 120.000 km. og det er serviceintervall hver 20.000 km. Det er nok ditt verksted som har nullstilt feil på telleren.
|
 |
|
|
|
På mine Xantia'er har jeg selv skiftet frontlyspærer hele tiden uten at det har vært noe problem i det hele tatt. Men det kan jo være forskjellig ut fra årgangene, mine har vært 96 og 97 mod.
|
 |
|
|
Når verkstedet skifter pære på min bil (C5 -05 og tidligere -01) demontere de ikke noe annet enn disse plastskjoldene som ligger over batteri etc.
Naturligvis tar de ikke betalt for å skifte pæren, bare for selve pæren betaler jeg.
|
 |
|
|
Selv om det er lenge siden denne tråden ble avsluttet må jeg nevne at både på min C5 -01 og min C 5 -05 har jeg latt verkstedet skifte pærer (på -01 måtte det skiftes pære 11 ganger på det første året!!).
Verkstedet tar betalt for pæren og ikke noe for arbeidet, selvsagt (og de 11 pærer første år betalte jeg selvsagt ikke for).
Men dette er jo i Norge.......
|
 |
|
|
tfaerch wrote:
BEO wrote:Kan opplyse at herren på det nederste bildet er Henri Fradet, eieren av samlingen, og bilen er den omtalte 00032, eldste eksisterende DS (såsant der ikke dukker opp en enda eldre en i en stall et sted - miraklenes tid er jo ennå ikke over!!)
Det er en ÆLDSTE DS i privat eje, den ældste "bor" i Le Conservatoire i Paris
Hei!
Det var jeg ikke oppmerksom på. Citroën-litteraturen omtaler da også nr. 00032 som det laveste chassisnummer som eksisterer (bl.a. "Le DS de mon père"). Det hadde vært morsomt å få vite chassisnummer på den som hører til i Le Cons.
|
 |
|
|
Leth wrote:Der er ingen grund til at råbe - Han er ikke døv, han er bare fra Norge
Når sannheten skal frem er jeg ikke bare fra Norge, men jeg er faktisk nesten døv også.......
|
 |
|
|
Hei Leo!
Takk skal du ha! Det var fine bilder. Og det er jo et fint museum også!!
|
 |
|
|
Mange takk til Leth for servicen! Slikt får ikke jeg til......
Kan opplyse at herren på det nederste bildet er Henri Fradet, eieren av samlingen, og bilen er den omtalte 00032, eldste eksisterende DS (såsant der ikke dukker opp en enda eldre en i en stall et sted - miraklenes tid er jo ennå ikke over!!)
|
 |
|
|